To par vanter.
I garnbutikken Litet Nystan faldt jeg for denne opskrift med navnet Asta.
Jeg købte det anbefalede garn, men i farven mørkegrøn.
Det som tiltalte mig var den raffinerede diagonale afslutning på fletmønstret.
Som en ekstra bonus viste det sig, at min jagt på den perfekte tommelfinger måske er til ende.
Udtagningerne til kilen ligger på begge sider af en midt-maske.
Når man har sat tommel-maskerne på tråd slår man 7 masker op bag ved kilen, disse tages ind i en lille kile over 6 omgange.
Altså en vante, som virkelig har håndens form. Dette princip vil jeg teste flere gange.
Strikkefakta ses på det første billede.
På en af de fine Helsingegårde, som for nylig er blevet optaget på UNESCOs liste over verdensarv købte jeg et par vanter fremstillet av en lokal kunsthåndværker. Det er de lækreste vanter jeg har set - dobbelte med ydersiden i groft sort uld, indersiden strikket af håndspundet hundeuld.
De er som at stikke hænderne i flødeskum, men varmt. Ikke at jeg nogensinde har gjort dette, men jeg tror at det skulle føles sådan
Al mulig ros til kunsthåndværkeren -
- og så er prisen jo slet ikke i proportion med det store arbejde. Men det er vilkårene i den branche!
Nu skal jeg prøve at finde ud af, hvordan vanterne er lavet. De er hæklet sammen i "sidesømmen" på en eller anden finurlig måde. Spændende.
2 kommentarer:
For noen nydelige flettevotter med smart tommel-løsning! Denne skal jeg notere i boka mi.
Kjempefine "kjøpevotter" også! Nå kan du gå vinteren trygt i møte.
Herlige votter har du strikkt med såååå deilig fletter.
Takk for inspirsasjon med tommel :-)))
Klem til deg Viola.
Send en kommentar